Norge er kjent som et land med mange dialekter. Dette er noe den som lærer norsk, oppdager veldig tidlig, og mange synes det er frustrerende. Man lærer bokmål, men opplever fort at nesten ingen snakker på den måten. Grunnen er at nesten alle bruker dialekten sin når de prater.
Hovedgrunnen til at Norge har så mange dialekter, er de geografiske forholdene. Norge er langt og tynt befolket, med mange geografiske barrierer, som fjell, fjorder og store skoger. Dette gjør at det har vært relativt lite kontakt mellom folk fra ulike deler av landet. Også andre land med lignende geografiske forhold, som Sverige, Tyskland og Slovenia, har mange dialekter.
Et annet særtrekk ved språksituasjonen i Norge er at dialektene har høy status. I de fleste land fins det et normert talespråk som regnes som «korrekt». Det gjør det ikke i Norge. Her i landet bruker de fleste dialekten sin i alle sammenhenger – på skolen, på jobben, i media osv. Mange er stolte av dialekten sin, og den brukes for å markere tilhørighet. Dialektenes sterke stilling har nok å gjøre med at Norge er et veldig demokratisk land med stort fokus på likhet.
Selv om dialektene fortsatt står sterkt i Norge, blir det stadig færre dialekter, og forskjellen mellom dem blir mindre og mindre. Grunnen til det er mer kontakt mellom folk enn før. Folk flytter mer, og man møter flere personer med andre dialekter i forbindelse med studier, jobb og fritid – og i sosiale medier. Mange snakker det vi kaller standard østnorsk, som er ganske nær bokmål.
Inndeling
Noen lurer på hvor mange dialekter som fins i Norge. Det er umulig å svare på, fordi hvert sted har sin egen dialekt, og det er sjelden skarpe skiller mellom dialektene. Noen steder kan det til og med være små dialektforskjeller innen samme by eller bygd. Likevel har vi noen hoveddialekter. Det vanlige er å dele dialektene inn i 4 hovedgrupper, som tilsvarer landsdelene: nordnorsk, trøndersk, østlandsk og vestlandsk. (Sørlandsk regnes som en undergruppe av vestlandsk.)
Hovedtrekk
Her skal vi se på noen hovedtrekk ved dialektene, dvs. ord og grammatikk som mange dialekter har felles.
Substantiv
I mange dialekter er det a i stedet e i flertall:
Bokmål: biler – bilene
Dialekt: bila(r) – bilan(e)
Pronomen
Mange dialekter har andre personlige personlige pronomen enn bokmål:
Bokmål | Mange dialekter |
Jeg | eg, æ |
Hun | hu, ho |
Vi | me |
Dere | de, dåkk(er) |
De | dei, dem |
I mange dialekter fins det også klitiske pronomen:
Bokmål: Kjenner du han? Kjenner du henne? Kjenner du det?
Dialekt: Kjenner du‘n? Kjenner du‘a? Kjenner du’(r)e?
Spørreord
Mange dialekter har spørreord med k(v) i stedet for hv:
Bokmål | Mange dialekter |
Hvem | kven, kem |
Hva | kva, ka |
Hvor | kor |
Når | ka tid |
Hvordan | korle(i)s |
Hvorfor | ko(r)for |
Hvilken | kva/ka (for) |
Demonstrativer
I mange dialekter brukes ordene herre og derre i stedet for denne/dette/disse/den/det/de. (Herre er nært og derre er fjernt.)
Eksempler:
Denne gutten = (den) herre gutten
Det huset = (det) derre huset
Disse damene = (de) herre damene
osv.
Possessiver
Bokmål | Mange dialekter |
Hennes | henna(r) |
Vår | våres |
Deres (2. p.) | dykkar, dokkers |
Deres (3. p.) | deira; dem(e)s |
Kvantorer/tallord
Bokmål | Mange dialekter |
En, et | ein, eit |
3 (tre) | tri |
Hver | kvar |
Noe(n) | noko(n) |
Adjektiv
Bokmål | Mange dialekter |
dyp | djup /ju:p/ |
høy | høg |
lav | låg |
jevn | jam(n) |
morsom | morosam, artig |
myk | mjuk |
trang | trong |
tykk | tjukk |
vond | ond /un/ |
Gradbøying
I mange dialekter er det -ar(e) -ast i stedet for -ere -est.
Bokmål: fin – finere – finest
Dialekt: fin – finar(e) – finast
Partisipp
Mange dialekter har -anes i stedet for -ende i presens partisipp.
Bokmål: spennende, kjørende
Dialekt: spennanes, kjøranes
Adverb
Bokmål | Mange dialekter |
alltid | bestandig |
annerledes | annleis, antles |
bare | berre |
da | då |
hjem | heim, hem |
ikke | ikkje, itj |
mye | mykje, mytji |
nå | no, nu |
også | óg, au |
sammen | saman, i lag |
selv | sjøl(v), sjæl |
Verb
Bokmål | Mange dialekter |
dra | fare, færa, fårå |
falle | dette |
gjøre | gjere, gjera |
gråte | skrike |
huske | hu(g)se |
la | late, let |
le | flire |
løpe | springe |
se | sjå |
si | seie |
spise | ete, eta |
vite | veta |
Infinitiv
I mange dialekter slutter infinitiv på -a eller ingenting.
Bokmål: å lese, å møte
Dialekter: å lesa, å møt’
Presens
Mange dialekter har kortformer i presens av sterke verb.
Bokmål: bærer, finner, gjelder, kommer, leser, setter, skriver, sover, trenger …
Dialekter: ber, finn, gjeld, kjem, les, sett, skriv, søv, treng …
Hun kommer på besøk -> Ho kjem på besøk.
Preteritum
Mange dialekter har -a i stedet for -et.
Bokmål: Jeg vasket gulvet i går.
Dialekt: Jeg vaska gulvet i går.
Perfektum
Mange dialekter har partisipp av sterke verb uten -t.
Bokmål: har kommet, har skrevet osv.
Dialekt: har komme/kommi; har skreve/skrivi …
Preposisjoner
Bokmål | Mange dialekter |
av | ta, tå |
bak | bakom |
foran | framom |
fra | frå |
innenfor, utenfor | innforbi, utforbi |
siden | sia |
til | te, åt |
Ordstilling
Spørsmål: I noen dialekter kommer subjektet foran verbet.
Bokmål: Hva sier du?
Dialekter: Ka du sei?
Diftonger
Dialektene har generelt flere diftonger enn bokmål.
Ord med lang e har ofte ei i dialekter, f.eks.:
Bokmål | Mange dialekter |
alene | brei |
aleine | brei |
gled, skled, vred osv. | glei, sklei, vrei |
hel | heil |
lek | leik |
ren | rein |
sen | sein |
Det samme gjelder ord på lang ø, som ofte har au i dialekter.
Bokmål: løs, grøt, frøs …
Dialekter: laus, graut, fraus …
Apokope
Noen dialekter, særlig i Midt-Norge, har apokope, dvs. at den siste stavelsen i mange ord forsvinner. For eksempel:
Bokmål: bøtte, flaske, matte
Dialekter: bøtt’, flask’, matt’
Bløte konsonanter
På Sørlandet uttales k p t som g b d i midten og slutten av ord:
Bokmål: kake, båt, tape
Dialekt: kage, båd, tabe
Vokabular
Noen vanlige dialektord:
barn | unge |
bunn | botn |
gang | gong |
hode | hue, hau, huggu |
hund | bikkje |
jente | veitj |
kirke | kjerke |
klær | kle(a) |
mage | maga, mave |
morgen | morgo, mårå |
nese | nasa, nase, nassi |
sted | plass, stad |
stykke | stykkje, stytj |
vann | vatn |
vei | veg |
øye | auge |