Etter mange års erfaring som norsklærere, vil vi peke på følgende feil som ofte går igjen blant folk som lærer norsk:

1. Hunkjønn ubestemt form
Feil: Jeg er ei jenta fra Polen*
Rettelse: ei jente
Hunkjønnsord har som oftest -e i ubestemt form og -a i bestemt form (ei pute – puta).

2. Flertall intetkjønn
Jeg ser mange fjeller*
Rettelse: Jeg ser mange fjell.
Korte intetkjønnsord har som regel ikke flertall på -er (et hus – flere hus).

3. Bøying av refleksivt pronomen
Feil: I helga har vi solt seg*
Rettelse: I helga har vi solt oss.
Jeg … meg, du … deg, han/hun/den/det … seg, vi … oss, dere … dere, de … seg

4. Noe – noen
Feil: Jeg kjenner noe som bor i Fredrikstad*
Rettelse: Jeg kjenner noen …
Noe er ting, noen er personer (eller ting i flertall).

5. Gradbøying ved spørsmål
Feil: Hva er bedre?*
Rettelse: Hva er best?
Vi bruker superlativ i setninger med spørreord på norsk.

6. Perfektum – preteritum
Feil: Jeg har tatt norskprøven i fjor*
Rettelse: Jeg tok norskprøven i fjor.
Vi bruker preteritum sammen med konkrete tidspunkt i fortiden.

7. Verbbøying perfektum
Feil: Jeg kommet hjem sent i går kveld og sovet lite i natt*
Rettelse: Jeg kom hjem sent i går kveld og sov lite i natt.
En vanlig feil er å bruke perfektumsformen uten har.
Å komme – kommer – kom – har kommet
Å sove – sover – sov – har sovet

8. Til og for
Feil: Jeg trener til å komme i form*
Rettelse: Jeg trener for å komme i form.
Når det vi sier, kan være et svar på spørsmålet «hvorfor…?» skal vi bruke for.

9. For … siden
Feil: Jeg traff henne fem år siden*
Rettelse: Jeg traff henne for fem år siden.
Husk at for x siden er en fast forbindelse.

10. Hjelpe til
Feil: Jeg hjelper til foreldrene mine*
Rettelse: Jeg hjelper foreldrene mine.
Uttrykket hjelpe til bruker vi når vi ikke har objekt (jeg hjelper til hjemme).

11. Tenke om – tenke på
Feil: Jeg tenker mye om deg*
Rettelse: Jeg tenker mye på deg.
«Think about» heter tenke på, ikke tenke om på norsk.

12. Preposisjonsuttrykk
Knyttet med* -> knyttet til
Vente for* -> vente på
I stedet av* –> i stedet for

13. Hvis – om
Feil: Han spurte hvis det var greit*
Rettelse: Han spurte om det var greit.
I indirekte spørsmål bruker vi om, ikke hvis.

14. V2-regelen
Feil: Av og til jeg har vondt i hodet*
Rettelse: Av og til har jeg vondt i hodet.
Etter alle slags adverbialer skal det komme et verbal, ikke subjekt.

15. Plassering av setningsadverbialer
Feil: Jeg faktisk snakker russisk*
Rettelse: Jeg snakker faktisk russisk.
Setningsadverbialer (ikke, egentlig, sikkert, visst etc.) skal stå etter verbalet.

16. Rekkefølge objekt – måtesadverbial
Feil: Jeg vasker grundig bilen*
Rettelse: Jeg vasker bilen grundig.
Objekt kommer normalt foran måtesadverbial.

17. Preposisjonsuttrykk foran leddsetninger
Feil: Jeg er glad å se deg*
Rettelse: Jeg er glad for å se deg.
Når et preposisjonsuttrykk kommer foran en leddsetning, kan vi ikke (som på engelsk) ta bort preposisjonen.
I am angry (about) that he did it –> Jeg er sint for at han gjorde det.

18. Ord
Mange misforstår ordet kylling. På norsk er kylling barnet til høna og hanen.
En ball som brukes i fotball, heter fotball, ikke fotballball*

19. Sammensetning
Feil: byentur* bilenvei* jentergjeng*
Rettelse: bytur, bilvei, jentegjeng
Vi bruker nesten alltid grunnformen av substantiv (ubestemt form entall) i første del av en sammensetning.

20. Preposisjonsbruk ved perioder
Feil: Jeg har jobbet der for 5 år*
Rettelse: Jeg har jobbet der i 5 år.
Vi bruker i om perioder – både i fortid, nåtid og fremtid.