Hvordan skrive en argumenterende tekst?

Langsvarsoppgaven på norskprøven er en argumenterende tekst. Oppgaven er ofte formulert som et spørsmål, og i tillegg står det noen linjer om temaet. Det er veldig viktig å lese spørsmålet og oppgaveteksten godt. Mange stryker fordi de ikke svarer helt på det oppgaven spør om.

I en argumenterende tekst skal man si sin mening om spørsmålet. Samtidig må man passe på å ikke bli for subjektiv og usaklig. Det er din personlige mening du skal uttrykke, men synspunktene skal være basert på objektive fakta, ikke følelser. Og de må presenteres på en saklig måte og i et nøytralt språk. Det er derfor bedre å bruke nøytrale ord som «det» og «man» i stedet for «jeg».

Det er lurt å dele teksten inn i klare avsnitt, der hvert avsnitt har ett klart fokus. I det første avsnittet skal temaet presenteres. Da er det viktig å bruke egne ord og momenter, ikke kopiere det som står i oppgaveordlyden. I denne delen skal du ikke argumentere, bare redegjøre på en ryddig og oversiktlig måte.

I avsnitt to kommer ditt hovedargument. Begynn med en temasetning der argumentet introduseres. Så følger et par setninger der argumentet utdypes. Bruk gjerne eksempler. I avsnittets siste setning kan du oppsummere eller konkludere.

I avsnitt 3 kommer et annet viktig argument som du utdyper. I avsnitt 4 kan du komme med flere mindre betydningsfulle argumenter, og gjerne også et par motargumenter. Men disse motargumentene må du tilbakevise, slik at det ikke oppstår noen tvil om hva du mener. Husk at dette er en argumentasjon, så ditt synspunkt må være tydelig.

Siste avsnitt er avslutningen. Da kan man først oppsummere det man har skrevet så langt, men med andre ord enn det som er brukt tidligere. Deretter kommer konklusjonen, som er din personlige (men objektive) mening. Det er viktig at konklusjonen kommer som en naturlig følge av argumentene som er presentert.

Helt til slutt kan man lage en elegant avslutning, for eksempel vise tilbake til noe man nevnte i innledningen eller se inn i fremtiden. Men dette kan også være litt skummelt, fordi man lett kan ende opp med klisjeer. Hvis man ikke klarer å finne en elegant avslutning som virker naturlig, er det best å droppe den, og bare stoppe etter konklusjonen.

En superviktig ting er å bruke tekstbinding overalt i teksten. Teksten skal være som et oversiktlig «kart» over skribentens tanker. Leseren må hele tida sitte med en klar forståelse av hva som er poenget med de ulike tekstdelene. Er setningen et tilleggsargument? Eller er det et motargument? Eller kanskje et eksempel eller en konklusjon … Dette klargjør man gjennom å bruke bindeord som «dessuten», «likevel», «derfor» og mange andre.

Pass også på språket! Ikke fall for fristelsen til å pynte på spåket med kompliserte setninger og fancy idiomer. Det imponerer ingen. Sensorene er opptatt av klarhet og forståelighet. Så skriv enkelt og effektivt. Fjern unødvendige elementer og fokuser på å si ting på en ryddig måte.

Finn en god rytme i teksten, med naturlig veksing mellom ulike setningstyper. Varierer ordbruken slik at du ikke stadig sier det samme. Noen skrivefeil og grammatiske problemer er ingen krise, men har du noen minutter til overs på slutten, så bruk gjerne dem til å rette opp feil. Hvis du ligger på vippen mellom to karakterer, kan det være detaljene som avgjør …

Legg inn en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s