Preteritum futurum (tidligere kalt «første kondisjonalis») er en sammensatt verbform med flere bruksmåter. Formen lages med skulle/ville + infintiv. Eksempler: Jeg skulle gå på butikken. Vi ville lage pizza.

Bruk

1) Datidsframtid (etterfortid)

Vi bruker preteritum futurum for å fortelle hvordan vi så for oss framtiden i fortiden, med andre ord fremtid ut fra et fortidig perspektiv.

Jeg skulle åpne en butikk.
Dette betyr at jeg en gang i fortiden hadde planer om å åpne en butikk.

Vi ville bli våte.
Dette betyr at vi en gang i fortiden så for oss at vi kom til å bli våte.

2) Indirekte tale

Når vi referer et fortidig sitat:

Petter: «Jeg skal gifte meg.»
Petter sa at han skulle gifte seg.

3) Modalitet

Vi bruker preteritum futurum til å skape litt «avstand» slik at uttrykksmåten blir mindre direkte (og i mange tilfeller mer høflig) for eksempel ved ønsker og oppfordringer:

Jeg skulle ønske jeg hadde en hytte ved sjøen. («Jeg ønsker …» kan være for direkte.)
Du skulle/burde kjøre litt saktere. («Du skal/bør … » kan være for direkte.)

4) Hypotetiske utsagn

Det er svært vanlig å bruke preteritum futurum når vi snakker om noe som ikke er reelt, men heller en mulighet eller tenkt situasjon.

Det skulle være en ost. (Noen har prøvd å tegne eller lage en ost, men det ble ikke helt som de hadde tenkt.)
Det ville være fint å ha balkong. (Vi har ikke balkong, men det er en god idé.)

Preteritum futurum brukes ofte sammen med vilkårssetninger (hvis-setninger) for å vise at det hypotetiske er avhengig av visse vilkår:

Hvis du flyttet til Nord-Norge, ville du få lavere husleie.
Det hyptetiske (få lavere husleie) er avhengig av at man flytter.

Hvis jeg bodde i Italia, skulle jeg spise pizza hver dag.

Vi kan ikke fritt velge mellom skulle og ville i slike setninger. Skulle brukes mest om planer, og ville om det som skjer mer «av seg selv». Det er også mulig å bruke andre hjelpeverb i stedet (burde, kunne, måtte, fikk):

Hvis du sparte penger, kunne du kjøpe en moped.
Hvis han startet eget firma, måtte han jobbe mye.

Legg for øvrig merke til at nordmenn oftere bruker andre kondisjonalis (preteritum perfektum futurum), særlig når det man snakker om, gjelder fortiden eller virker umulig:

Hvis jeg hadde lest mer, ville jeg ha klart den prøven.
Hvis jeg hadde vært ung, ville jeg ha studert medisin.