Trykk

I alle ord har én av stavelsene mer trykk enn de andre (engelsk: stress). Det betyr at den blir uttalt «sterkere» enn andre stavelser. Trykk markeres fonologisk med tegnet ‘ foran den trykksterke stavelsen.

Eksempel: venterom /’venterum/

På norsk plasseres trykket vanligvis på første stavelse. Men hovedregelen er egentlig at ordets siste tunge stavelse har trykk. En lett stavelse er en stavelse som slutter på kort vokal (for eksempel -e i hente). Alle andre stavelser er tunge.

Eksempler:

Tostavelsesord som slutter på lett stavelse:
‘rette, ‘kasse, ‘Mona, ‘anti, ‘lego

Tostavelsesord som slutter på tung stavelse:
gi’tar, rub’rikk, kon’trast, pa’lett…

Trestavelsesord som slutter på lett stavelse:
stu’dere, le’vere, e’tappe, mas’sasje

Trestavelsesord som slutter på tung stavelse:
situa’sjon, para’dis, ele’fant, anar’ki

I sammensetninger er det det første ordet som får trykk.
sjoko’ladeplate, garde’robeskap, ben’sinstasjon

Kilde: Gjert Kristoffersen (2015) Innføring i norsk fonologi.

 

 

 

 

Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.