I alle ord har én av stavelsene mer trykk enn de andre (engelsk: stress). Det betyr at den blir uttalt «sterkere» enn andre stavelser. Trykk markeres fonologisk med tegnet ‘ foran den trykksterke stavelsen.
Eksempel: venterom /’venterum/
Her ser vi at den første stavelsen (ven) har trykk.
På norsk plasseres trykket vanligvis på første stavelse. Dette gjelder særlig arveord (gamle, «ekte» norske ord).
Eksempler: ‘stue, ‘sitte, ‘rotete
Hvis vi regner med lånord (ord som kommer fra andre språk), blir det litt mer komplisert. Hovedregelen er at ordets siste tunge stavelse har trykk. En lett stavelse er en stavelse som slutter på kort vokal (for eksempel -e i hente). Alle andre stavelser er tunge.
Eksempler:
Tostavelsesord som slutter på lett stavelse:
‘rette, ‘kasse, ‘Mona, ‘anti, ‘lego
Tostavelsesord som slutter på tung stavelse:
gi’tar, rub’rikk, kon’trast, pa’lett
Trestavelsesord som slutter på lett stavelse:
stu’dere, le’vere, e’tappe, mas’sasje
Trestavelsesord som slutter på tung stavelse:
situa’sjon, para’dis, ele’fant, anar’ki
Sammensetninger
I sammensatte ord er det (nesten alltid) det første ordet som får trykk:
sjoko’ladeplate, garde’robeskap, ben’sinstasjon, ‘overdrive
En vanlig feil blant utlendinger er å legge trykket på det andre ordet i sammensetninger.
Eksempler:
Medvirkning uttales med trykk på ‘med (ikke på ‘virk).
Avtale uttales med trykk på ‘av (ikke på ‘tal).
(NB! Det finnes unntak, for eksempel rett’ferdig.)
Merk også at ord som slutter på -i som oftest har trykk på siste stavelse:
galle’ri, bake’ri, ver’di, fanta’si
Øvelser
Uttal ordene med riktig trykkplassering:
Kano
Levende
Spandere
Oppholdstillatelse
Utfordring
Maskinpark
Julenisse
Komponist
Galleri
Grotesk
Språkskolen Topp Norsk 
I radioprogrammet «Hvem er du?» brukes ordet hensiktsmessighet ganske ofte.
Jeg reagerer på at man der legger trykket på tredje stavelse.
Altså hensikts’messig.
Dette høres feil ut i mine ører, Jeg vil synes det lyder bedre og riktigere at trykket kommer på første stavelse. Altså : ‘henholdsmessig. Kommentarer?
Hilsen Pål Frank.
LikerLiker
De fleste ord på -messig(het) har trykk på første stavelse, særlig ord som lages litt «ad hoc». Men noen veldig innarbeidede ord (lovmessig, rettmessig, regelmessighet osv.) kan også ha trykket på affikset «mess». Dette er nok en indikasjon på større grad av leksekalisering. Her er det nok også litt dialektforskjeller. I vestlandsk og i språket hos øvre sosiale lag på Østlandet er det sterkere tendens til å legge trykket på senere stavelser i fremmedord og «lærde ord» enn i midtnorsk og dialektene til lavere sosiale lag på Østlandet, hvor trykket oftere legges på første stavelse.
LikerLiker
Dette her et viktig tema, i hvert fall for dem som lærer norsk og ønsker å forstå andre og bli lettere forstått.
Jeg selv har vært opptatt av fonetikk og ser en sammenheng at uttalen kan endre seg avhengig av hva slags ordklasse man ser på.
Et eksempel «Et forbud»; «å forby» og «forbudt». Det er vel ikke helt den samme trykksettingen man bruker i disse ordene?
Var fint om noen kunne utdype det litt
LikerLiker
Det er en helt riktig obeservasjon at trykkplassering kan variere innad i ordfamilier. I ditt eksempel har substantivet trykk på første stavelse mens verbet og adjektivet har trykk på siste stavelse. Andre eksempler på varierende trykkplassering i ordfamiler har vi i:
FORdel – forDELing
OPPdage – oppDAGelse
ANta – anTAKelse – anTAKelig
PÅstå – PÅstand – påSTÅelig
Det finnes sikkert gode fonologiske forklaringer på dette, men jeg har ikke funnet noen god oversikt over det noe sted. Reglene er nok komplekse, og vel verdt et forskningsprosjekt.
LikerLiker