Hva er et idiom? Et idiom er en type uttrykk som har en «spesiell» betydning. Før vi definerer det nærmere, kan vi se på ulike typer flerordsforbindelser.

Kollokasjoner er ord som ofte opptrer sammen, men som ikke utgjør en fast forbindelse. Man kan tenke på disse ordene som «gode venner» som ofte er sammen, men de er ikke et fast sammenkoblet «ektepar». Eksempler på kollokasjoner er: stor og sterk, frisk luft, nyte livet, håpe og tro, ringe hjem, leve sunt, i skog og mark, ta buss, stille krav.

Uttrykk (kalles også fraser, vendinger, faste uttrykk) er ord som er fast knyttet sammen og har en bestemt mening. Eksempler er: med tanke på, til og med, til tross for, ved siden av, med andre ord, lykke til, på kryss og tvers, på gang, stig på, opp ned, når det gjelder, med en gang.

Idiomer er uttrykk som har en «spesiell» betydning i den forstand at man ikke kan forstå meningen av uttrykket ut fra enkeltordene. Man må derfor lære idiomene hver for seg. De er idiomatiske, dvs. spesielle for sitt språk. Idiomer er ofte metaforer, altså noe som er sagt i overført, figurativ betydning.

Idiomer er ikke det samme som ordtak, som er hele setninger som sier noe om livet. Eksempler:
Ærlighet varer lengst.
Brent barn skyr ilden.
Når katten er borte, danser musene på bordet.

Noen vanlige norske idiomer:

Bite i det sure eplet (= gi opp, innse tap)
Bukken og havresekken (= uheldig egeninteresse i en sak)
Gå bort (= dø)
Kjøpe katta i sekken (= gjøre et mislykket kjøp)
Male fanden på veggen (= overdrive)
Møte veggen (= bli tvunget til å stoppe)
Prikken over i-en (= noe ekstra bra til slutt)
Som hund og katt (= uvenner)
Stå med lua i hånda (= være beskjeden og tafatt)
Ulv ulv (= falsk alarm)
Verken fugl eller fisk (= som ikke passer inn i noen kategori)