Typisk norske matretter

Noen norske klassikere:

Betasuppe

Foto: Alexander Bejaminsen (Matprat)

Betasuppe blir spist over hele landet, med forskjellige lokale variasjoner. Som navnet tilsier, inneholder betasuppe biter av ulike grønnsaker, kjøtt og/eller pølse. Den blir servert i store porsjoner med flatbrød til.

Flesk og duppe

Foto: Orf3us (Wikimedia Commons)

Stekt flesk er en tradisjonell norsk matrett, som kan eksistere som lokale tradisjonsretter med ulikt innhold. Stekt flesk kan bestå av skivet lettsaltet sideflesk eller spekeflesk som stekes og serveres med kokte poteter, sjy, kålrabistappe, tomatbønner og/eller duppe. Duppen lages av meljevnet melk og kan tilsettes løk og andre krydderier og urter.

Fårikål

Foto: Jarle Vines (Wikimedia Commons)

Fårikål er en matrett av sauekjøtt (får) eller lammekjøtt, hodekål og hel sort pepper som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det hvetemel for å jevne kraften. Retten serveres med kokte poteter.

Lapskaus

Foto: Mari Svenningsen (Matprat)

Lapskaus er en varm middagsrett laget av stekt eller kokt kjøtt (som regel av storfe), poteter og ulike grønnsaker og krydderier. Ingrediensene er skåret i terninger, tilsatt salt og pepper og kokt sammen til ei gryte eller stuing. Lapskaus inneholder vanligvis grønnsaker som gulrøtter, kålrot og løk og kan serveres med flatbrød eller andre typer brød.

Lutefisk

Foto: Ennorehling (Wikimedia Commons)

Lutefisk er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. I Norden starter julefisksesongen tidlig i november og varer til over jul. Lutefisk er også populær i de «nordiske» områdene av USA. Retten serveres vanligvis med en rekke tilbehør, for eksempel bacon, ertestuing, poteter, saus, sirup og geitost.

Pinnekjøtt

Foto: Jarvin (Wikimedia Commons)

Pinnekjøtt er saltet og tørket ribbe av sau som har vært brukt særlig som festmat til jul. Navnet kan komme av bjørkepinnene som brukes ved dampkoking. I Norge spiser omtrent en tredjedel av befolkningen pinnekjøtt på julaften.

Pizza Grandiosa

Foto: Argus Fin (Wikimedia Commons)

Pizza Grandiosa, ofte bare kalt Grandiosa eller «Grandis», er en dypfryst pizza lansert i 1980 og som i dag produseres av Stabburet på Stranda i Møre og Romsdal. Pizza Grandiosa har en markedsandel på rundt 50 prosent i det norske frossenpizzamarkedet, noe som utgjør rundt 28 millioner Grandiosa-pizzaer årlig.

Ribbe

Foto: Røed (Wikimedia Commons)

Svineribbe, ofte kalt ribbe, er en tradisjonsrik matrett (fra svin) som er vanlig til jul i Norge. Ribbe skjæres fra den benholdige delen av siden på dyret. Felles for de mest brukte ribbetypene i dagens norske matbilde, er at svoren er med – og at sprø svor er en viktig del av et vel tilberedt ribbemåltid.

Rømmegrøt

Foto: Tomas Eklund (Wikimedia Commons)

Rømmegraut er en grøt der rømme er basisingrediensen. Andre viktige ingredienser er melk og hvetemel. Tidligere ble rømmegrøt anvendt til spesielle anledninger, slik som barsel, slåttonn og Jonsok. Serveres gjerne med sukker, kanel og smørøye.

Raspeballer

Foto: Jarvin (Wikimedia Commons)

Raspeball, også kalt klubb, kumle eller kompe, er en bolle laget av potet, mel, salt og vann – av og til fylt med fleskebiter. Raspeballen kan serveres sammen med saltkjøtt, stekt flesk, kålrotbiter, kålrotstappe og annet tilbehør som sukker, margarin, smør, tyttebærsyltetøy, duppe, eller sirup – alt etter lokale eller tradisjoner. Retten er meget populær i Norge, Sverige, Latvia, Ukraina, Polen og Litauen, hvor den er nasjonalrett.

Smalahove

Foto: PerPlex (Wikimedia Commons)

Smalahove er en matrett av svidd, røykt og kokt hode av lam eller sau. Retten har lange tradisjoner på Vestlandet og oppstod for å utnytte all mat på dyrene. Smalahove betraktes i dag som en eksotisk delikatesse. Ordet kommer av dialektordet smale, som betyr «småfe» eller «sau».

Legg igjen en kommentar